Sladrehank

Noen ganger er det lov å sladre.
Noen har plikt til å sladre. Eller bry seg, som det egentlig heter.
En politimann har plikt til å stoppe en kompis som kjører i fylla.
En barnehageansatt har plikt til å varsle barnevernet om det ser ut som noen av barna opplever omsorgssvikt.

Hurra for dere som bryr dere!

Fornuft eller følelser?

Innimellom (eller ganske ofte egentlig) har jeg lyst på ny kjole, eller nye sko, eller som nå, ny mobiltelefon.
Som jeg selvfølgelig ikke trenger, min funker fint.
Men jeg trenger høyttrykkspyler...
Egentlig trenger jeg noen nye bukser og.
Men det er jo så kjedelig å kjøpe det man egentlig trenger.
Det er derfor man går ut fra IKEA med to store papirposer med ting man ikke visste man trengte.
Og det man skulle ha, det var utsolgt.
Derfor har jeg mange fine kjoler, men nesten ingen bukser.
Sukk, for et verdensproblem...

A-magasinet

I dag leste jeg Christine Kohts innlegg om håndballforeldre og kjente at jeg ble glad i hjertet.
Hun har en super kollega, Frode, en av dem som står på for unger som vil spille håndball.
Hurra for ham!
Og selv om vi nå har krøpet ut av hallen, er det ikke pause av den grunn.
Snart er det klart for beachhåndball!

Sint

Tenk at det skal være så vanskelig å finne 4 voksne som vil være med barna sine på håndballcup.
Kjenner jeg blir ordentlig sint.
Og så mange tynne unnskyldninger...
Egentlig burde jeg vært hjemme den helgen, bare for å spionere på dem som ikke kunne stille.
Dugnadsånd? Ja, særlig.

Men min kloke pappa sier alltid at det å være sint er sløsing med energi.

Det finnes de som alltid stiller opp.
Hva hadde barna våre gjort uten dem?

Så jeg bruker heller energien min på dere og sier:
Tusen hjertelig takk!