Gretne gamle gubber

Noen ganger blir jeg skikkelig grinete når jeg leser innlegg i lokalavisen. I dag var intet unntak.
For en gretten gammel gubbe ville forby helikopterflyving over Svelvik, og det under Svelvikdagene. Dette visstnok pga støy som plaget beboerne på aldershjemmet og helt sikkert han selv.
Så da foreslår jeg følgende:
Legg ned 17. mai og nyttårsaften. Raketter, korps og glade barn forstyrrer sikkert.
Skru av kirkeklokkene.
Legg ned fotballklubben, fjern skateboardramp'en og demontér alle trampoliner.
Etterhvert kan vi skru av lyset på Shell og innstille ferja.
Da er jeg sikker på at den gretne gamle gubben slipper støy fra helikopteret, for ingen er igjen til verken å fly eller trille ham vekk fra vinduet.

Har du lyst til å lese om Svelvik fra en annen vinkel, trykk her:
http://svelviksposten.no/nyheter/svelvik-fra-en-innflytters-stasted-1.5404270

Til minne om morfar, som kunne stå i timesvis i vinduet på Stabekk og se på flyene på Fornebu. Han hadde likt at Kathinka vant helikoptertur på nettopp Svelvikdagene.

Opp til gleder, opp til sorger...

Opp og si "God morgen, Norge".(fra Knutsen og Ludvigsen)
For sånn er det å få valp i huset.
Hver morgen, ca 5.15, våkner Ero og vil ut. Jeg vet at man kan stille klokka etter unger, men etter bikkja?

Og så sier vi nei, og enda flere nei. For vi fikk den hannbikkja som var sterkest i hue, iflg oppdretteren. Men med Tress som også er sterk i hue, er vi godt vant.

Så dagene består av utallige tisseturer og hundeposer, hundrevis av "nei!" og "brrraaa", og masse kos med en hund som snart er for stor for fanget.

Men det er som Steinar sier; de er ikke babyer så lenge som mennesker. Og godt er det, for 5.15 er umenneskelig tidlig.

Er godt godt nok?

Å strebe etter perfeksjon er slitsomt i lengden. Det samme er det å gjøre det man tror andre forventer, uten å sjekke ut om det faktisk er sånn.
Jeg kjenner mange som alltid har gjort det "fornuftige og riktige". De tar stadig hensyn til andre, men ikke til seg selv. Og sånt blir man til slutt utslitt av.
Det er lov å være egobæsj når man skal ta vare på seg selv og det man står for.
Det er den man er som betyr noe, ikke det man gjør.
Jeg har innsett at jeg ikke rydder for at familien skal ha det bra, jeg rydder for at jeg skal ha det bra.
Jeg er den som ler og smiler, som har meninger om mye og som trenger orden rundt meg. Og andres forventninger; de gidder jeg ikke lenger gjette meg til.

Hjelm og vernesko

Det er bare en bokstav som skiller lykke fra ulykke. I livet er det enda mindre.

Dette var ord jeg tok med meg fra et HMS-kurs i dag.

Så til min kjære Steinar!
Det kan hende vi ikke utførte noen SJA(sikker jobb analyse) da vi traff hverandre, men jeg tror vi iallefall har fylt ut noen RUH(rapport om uønsket hendelse). Og det fordi vi vil fjerne u-en fra alfabetet.

Elsker deg over alt!

Det kalles livet

I dag var jeg på lunsj med 4 studievenninner. 4 jenter jeg ser en gang i året. I dag gikk skravla på inn- og utpust. Og så gråt vi litt...
For alle har hatt sine tøffe runder. A's mann har hatt kreft. N er kronisk syk og sliter med forholdet. H sliter med jobben og å finne seg selv.
Men fine lyspunkter var det også. AW har blitt mamma igjen. Mannen til A er frisk. N er på bedringens vei.
3,5 timer med 5 vimsete jenter, snørr, tårer og masse latter. Det er sånn livet er.
Det er en mening med alt.

Dessertgenerasjonen

Her i huset dreier mye seg om håndball(og litt om fotball) og mat. Og særlig er vi opptatt av kombinasjonen mat før/under trening/kamp.
Av erfaring vet vi at vafler i pausen gjør at samtlige spillere vil byttes ut etter 5 minutter pga mageknip. Brus og godis gjør at alle orker første omgang, for så å ha vondt i hodet resten av dagen.

Under en fotballkamp skadet en av spillerne seg og måtte noen minutter på sidelinjen. Da gav moren henne muffins for at hun skulle slutte å gråte!
Og i dag hadde Steinar foreldremøte på håndballen der han tok opp at det ikke er lov med kake, vafler, brus osv før etter siste kamp. Spørsmålet som kom var: "Hva skal de spise da?"

Oppskriften?
Fullverdig måltid(frokost, lunsj el middag) 2-3 timer før trening/kamp.
Vann på flaske og frukt/grønnsaker i bagen.
Matpakke om man skal spille flere kamper.

Så feirer vi heller innsatsen med vaffel til slutt.

PS. Klikk på overskriften så kommer du til noen fine matpakkeoppskrifter.

Egobæsj

Vi har mange rare ord i familien, et annet er Skedsmobiff. Det kan jeg skrive om senere. For jeg har nemlig blitt kalt egobæsj... Vel, egentlig ble jeg kalt selvopptatt, men for meg er det det samme.
Er jeg selvopptatt? Det kommer an på definisjonen.

En sykelig selvopptatt har et stort behov for beundring og bekreftelse, og vil gjerne være midtpunkt i de fleste forsamlinger. De føler seg mistilpass og uvel når de får for lite oppmerksomhet, og da kan det være like greit å forsvinne derfra og oppsøke en ny gruppe mennesker. De fisker ofte etter komplimenter, understreker hvor viktige de selv er, og blir ofte misunnelige hvis andre lykkes. (fra Lommelegen)
Nei, jeg er ikke der.

Men egobæsj?
Jeg har valgt å ha det bra med Steinar og ungene, med jobben og med fritidsaktivitetene. Da blir det kanskje litt liten tid til venner og resten av familien. Men jeg er jo ikke noe mindre glad i dem for det. Og selv om jeg ikke sier det så ofte, så håper jeg at alle vet det.
Jeg er ikke en person som liker alle disse "burde ha gjort"-tingene. Kanskje er det på grensen til uhøflig. Uansett er det mye hyggeligere å ringe en venn fordi du har lyst enn fordi du føler at du må.
Jeg har vært hobbypsykolog og sett og hørt andre i tunge tider, og andre har gjort det samme for meg. Men noen ganger har man nok med seg selv. Prioritering kalles det.
Jeg har prioritert å bli frisk. Så egobæsj er jeg.