Velkommen 2012

1.januar 2011 skrev jeg dette på Facebook:
Da var 2010 historie, heldigvis. Vi bestod prøven:-) 2011 skal bli et godt år, for Steinar, ungene og meg, og alle vi har i hjertet.
Og 2011 ble heldigvis et lyst år for oss, men dessverre trist for mange.
Så hva da 2012?
Egentlig har jeg bare to løfter:

Jeg skal løpe "10 for Grete" under Oslo Maraton
Jeg skal planlegge mindre

Det første løftet er enklere å få til enn det andre...

Men jeg har så mye å glede meg til og glede meg over.
Mest av alt er jeg spent; kommer det et barn til i huset i løpet av året?

Velkommen 2012- Jeg er klar!

Knorter- en hemmelighet

Hvert år før jul baker mamma og jeg knorter.
3-4 timers jobb, 30 brett, 2500 knorter...
Usannsynlig gode, også for Karius og Baktus.
Ikke egnet i lavkarbo dietter.
Oppskriften er superhemmelig, men her kommer det i alle fall en sniktitt fra produksjonen.
Lyst til å smake?

Musikk finnes der hjertet er størst

Egentlig er teksten:
Jul fins der hjertet er størst,
men akkurat nå kjenner jeg at musikk rører meg.
(Og jeg hører jo vanligvis bare på P4)
Selvfølgelig julemusikk
(som jeg ikke får spille hjemme ennå, må vente til 23.12.!),
men også vals, tango, marsjer og folkemusikk.
(Ja, jeg er sær)
Så har jeg også vært så heldig å få danse en del de siste ukene.
(Takk til Steinar og kollegaer på julebord, og Martina og Bjørn for forestående brudevals)
Det er ikke mange taktene som skal til før kropp og hode glemmer alt annet.
En liten pause fra verden.

Ambisjon eller pasjon

Hvorfor fortsetter mennesker å gjøre ting de ikke har lyst til?
Hvorfor er redselen større enn lysten?
Synes jeg har så mange venninner som egentlig har lyst til å gjøre noe helt annet...
Eller som går på bekostning av seg selv...
Vanskelig det der, å høre på hjertet og ikke fornuften.
Og jeg kan ikke si noe, dette må de finne ut av selv.
Men jeg står her og heier!

Helsegevinster og andre premier

Før var jeg i ganske god form.
Fotball, volleyball, dans, aerobic...
Det er bare det at før er 20 år siden.
Etter det har det jo gått litt nedover, iblandet noen skippertak;
dans 6 timer i 8 uker, deretter 20 uker med ingenting.
Og så, 9 dager uten å røre på seg.
Egentlig burde jeg fått trening på resept da jeg kom ut fra sykehuset.
Men 2010 gikk, halve 2011 og, før jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe.

Tusenvis av unnskyldninger;
det passer ikke, jeg rekker ikke, det regner, jeg må ha nye sko...
Men, jeg har rørt på meg 3 ganger i uken i 12 uker.
Med Steinars treningsbukser og gamle aerobicsko til å begynne med.
I regnvær, med Sportstracker og treningsprogram fra Iform.
5 min gange, 1 min jogg.
5 min jogg, 1 min gange.
Fallhøyden har vært så stor at jeg knapt har fortalt det til noen.

Men i dag var første målet nådd!
5 km jogg på 37 min.

Nå venter 12 nye uker og 1 mil.

Storefri

Her i huset bruker ungene dobbelt så langt tid på å spise som det vi voksne gjør.
På jobb har vi en halv times lunsjpause.
På skolen har de et kvarter.
Et kvarter skal i følge skolen være nok for å spise 2-3 brødskiver og en frukt.
Jeg vurderer faktisk å teste det ut en dag; hive innpå maten og gå ut og sparke fotball en halv time etterpå.
Det snakkes mye om viktigheten av en sunn matpakke.
Er det ikke viktig å få spist den da?

Best eller verst?

Egentlig er jeg interessert i politikk.
Og jeg hadde tenkt å skrive mye om skolestruktur og pendlerbuss, tomme butikklokaler og billige boliger, men så kjenner jeg at jeg blir litt matt...
For Svelvik, som i følge Dagbladet er den verste kommunen å bo i, er jo ikke sånn.
Kathinka mener Svelvik er det beste stedet å bo, og jeg kan jo bare være enig.
For selv om vi betaler et par tusenlapper i året i eiendomsskatt, så er det høy kvalitet på de kommunale tjenestene.
Ja, garderobene i Strømmhallen hadde fortjent oppgradering og det er ikke vann i bassenget. Men likevel; det var ikke noe særlig bedre i Bærum, nr 18 på Dagbladets liste.
Men hva skal så til å få oss ut av hengemyra? Hva skal til for å folk til å flytte hit?
Skolene og barnehagene er på plass, enn så lenge.
Billigere boliger? De kan jo ikke bli billigere, da må vi gi dem bort.
Flere arbeidsplasser? Ja, men da må vi som bor i kommunen også benytte oss av arbeidskraften. Nå er det snart spøkelsesby i Storgata.
Vinmonopol? Ikke for min del, men en barnetøysbutikk hadde vært fint.
Ny vei til Drammen? Ja, det er ikke alltid morsomt å møte et vogntog fra Norgips i Kaninsvingen og det hadde vært fint med litt kortere reisetid til jobb.
Pendlerbuss? Ja takk!
Men jeg kommer ikke unna det faktum at nærheten til Drammen og Buskerud bare delvis er til stede.
Feieren kommer fra Drammen, kartmåleren, brannmannen, sykebilen...
Men kan ungene mine få gå på skole i Drammen? Forhåpentligvis innen 2016...
Det er små forhold i Svelvik og forskjellen på partiene oppleves som ørliten.
Alle er som Ole Brumm, men det holder ikke med begge deler, de vil ha alt.
Og alt har vi, bortsett fra nok innbyggere.
Jeg skryter av Svelvik i alle anledninger jeg kan og ville aldri finne på å flytte herfra.
Mitt beste argument; barnevennlig og nær sjøen. Jeg finner roen her.
Likevel er det sånn at vi nok på sikt ikke klarer oss alene.
Må innrømme at jeg nesten byttet parti bare fordi Venstre hadde frislippsområde for hund på sitt program.
I stedet blir det det partiet jeg mener får oss nærmere Buskerud og/eller Drammen.
Godt valg!

Ferie

Har lurt litt på litt i det siste om hvorfor unger trenger 9 uker sommerferie.
Er det egentlig fordi lærerne blir så slitne resten av året?

Storm-Fredrik "slapp unna" med 4 uker fri fra barnehagen.
Første dag etter ferien stormet han inn i barnehagen og hadde ikke lyst til å bli med hjem igjen.

Kathinka derimot har kjedet seg litt de siste ukene, til tross for håndballtrening, overnattingsbesøk og bading.

Og jeg, jeg har hatt to uker ferie. Og så har jeg veldig lyst på en sydentur med ungene til høsten.
Men trenger de egentlig mer fri?

Lakseenke

Morsomme ting å gjøre mens jeg er lakseenke:
* Se romantiske filmer
* Lese ukeblader i senga
* Spise peanutkake fra Deli de Luca
* Lakke negler
* Bla i(og kanskje bestille fra?) H&M katalogen
* Planlegge innredning av stua

Salmo salar

Jeg merker det så godt,
vannstand sjekkes omtrent hver time,
Yr og Storm minst like ofte.
Hver millimeter med nedbør teller.
Helst fint vær her, da regner det i Trøndelag.

Utstyr er supplert og sett over,
alt man ikke trenger og litt til er med.

Gutta snakker på telefon, hver dag!
Laksefiske om 5 dager.

Og jeg, jeg har lurt meg med.
Juksefisker ettersom jeg bare fisker med sluk.
Men det spiller ingen rolle,
om 10 dager er det min tur!

4 år og storsjarmør

En liten gutt
Sjarmerende, skravlete, sosial og sta
Begynnende knokkelmark
Godt i gang med "hvorfor det"-perioden
En kreativ utforsker med forkjærlighet til verktøy
Aldri en kjedelig dag med deg i huset

Gratulerer med dagen, lille venn!
Du er den beste frosken i verden.

Når vettet forsvinner med alderen

Hver eneste sommer som barn var jeg på sjøen.
Fantastiske somre, men likevel...

Vi mistet jolla på vei over Rakke i 5 meter bølger.
Jeg kjørte på kjettingen til brygga og på skjær.
Jeg opplevde å gå tom for bensin en natt og satt et par timer og ventet på at pappa skulle finne meg.
Vi fikk hjelp av Redningsskøyta en regnfull dag i oktober.
Jeg trodde naboen stekte egg og bacon, det viste seg å være vår båt som brant.

Og jeg var så sur fordi jeg alltid måtte ha vest på når jeg kjørte jolla.
Den vesten var stor, klumpete og oransje.
Nå har jeg en fin sak som blåser seg opp selv.

Jeg ser gjerne at en sånn en blir påbudt:

Da slipper vi kanskje flere triste og helt unødvendige dødsfall som følge av alkohol, mørket og høy fart.

Jeg tenker nok du skjønner det sjølv

Som de fleste andre har jeg fulgt saken om Christoffer i media.
En god stund har jeg tenkt på å lese boken.
Hele på en gang, tror jeg.
For hver gang jeg er inne i en bokhandel for å smuglese en side, begynner jeg å grine.
Hvor mye Kleenex trenger jeg?

Pride

Nå er vi ferdige med Pride-kurs.
Mange tanker tenkt.
Mange tårer felt.
Mange latterkuler trillet.

Nå venter vi, på telefonen som kanskje kommer.
Kan dere ta i mot et fosterbarn?

Hvem kan om ikke vi?

Forrige ukes statistikk: 43 barn på liste, 5 ledige fosterhjem, i Buskerud.

Gode venner har man for alltid

Til mine kjære venninner!

Jeg vet jeg ikke er så flink
til å ringe
eller finne på ting
eller huske på

Men jeg tenker alltid på dere
og bryr meg om
og bekymrer meg
og gleder meg

Jeg er så glad i dere alle sammen!

Hverdag

Ser at VG har satt søkelyset på feilbehandling på sykehus og saksbehandling fra Pasientskadenemda.
Og så kjenner jeg at jeg er SÅ ferdig.
For nå er hverdagen tilbake for fullt.
Jeg fikk spilt golf i går.
Nye røde Converse er på vei fra USA.
Og i dag er det sol!

I was made for loving you

For 3 år siden hadde vi en fantastisk dag på Øvrevoll.
Sol og bjørka hadde sprunget.
God stemning og glade mennesker.
En dag akkurat som vi ville ha den.

Ikke alle dager har vært som den, men de fleste dagene har vært supre likevel.
Jeg liker nemlig best hverdager.
Felles midddag.
Unger og bikkjer.
Håndball.
Fotball på tv.
Lange samtaler om små og store tema.
Engasjement.

Og jeg elsker deg!
Du lager sashimi bare til meg.
Du får meg til å le.
Du er optimist når jeg er nede.
Du er realist når jeg er overoptimistisk.
Du lar meg ligge i armkroken i sofaen, hver kveld.
Du synger søte meldinger til meg på svareren.

Alle dager vil jeg være med deg.

Så på en dags forskudd:
Gratulerer med dagen, kjæresten min!
Tirsdag i Roma skulle tusen ganger heller vært byttet ut med deg.

Sladrehank

Noen ganger er det lov å sladre.
Noen har plikt til å sladre. Eller bry seg, som det egentlig heter.
En politimann har plikt til å stoppe en kompis som kjører i fylla.
En barnehageansatt har plikt til å varsle barnevernet om det ser ut som noen av barna opplever omsorgssvikt.

Hurra for dere som bryr dere!

Fornuft eller følelser?

Innimellom (eller ganske ofte egentlig) har jeg lyst på ny kjole, eller nye sko, eller som nå, ny mobiltelefon.
Som jeg selvfølgelig ikke trenger, min funker fint.
Men jeg trenger høyttrykkspyler...
Egentlig trenger jeg noen nye bukser og.
Men det er jo så kjedelig å kjøpe det man egentlig trenger.
Det er derfor man går ut fra IKEA med to store papirposer med ting man ikke visste man trengte.
Og det man skulle ha, det var utsolgt.
Derfor har jeg mange fine kjoler, men nesten ingen bukser.
Sukk, for et verdensproblem...

A-magasinet

I dag leste jeg Christine Kohts innlegg om håndballforeldre og kjente at jeg ble glad i hjertet.
Hun har en super kollega, Frode, en av dem som står på for unger som vil spille håndball.
Hurra for ham!
Og selv om vi nå har krøpet ut av hallen, er det ikke pause av den grunn.
Snart er det klart for beachhåndball!

Sint

Tenk at det skal være så vanskelig å finne 4 voksne som vil være med barna sine på håndballcup.
Kjenner jeg blir ordentlig sint.
Og så mange tynne unnskyldninger...
Egentlig burde jeg vært hjemme den helgen, bare for å spionere på dem som ikke kunne stille.
Dugnadsånd? Ja, særlig.

Men min kloke pappa sier alltid at det å være sint er sløsing med energi.

Det finnes de som alltid stiller opp.
Hva hadde barna våre gjort uten dem?

Så jeg bruker heller energien min på dere og sier:
Tusen hjertelig takk!

Converse-time

Jeg digger Converse.
De kommer fram med en gang det er et par bare flekker mellom snøfonnene.
Og i år skal jeg bruke dem flittig.

Jeg merker på kroppen at det er et år siden noen spolte forbi våren.
Alt for mange dager i ørska, under dyna og bak vinduet.

I år skal jeg nyte hver solstråle, hver knopp, hvert isflak som forsvinner ut strømmen.

Jeg skal se bjørka springe, nyte utsikten fra skrivestuen og være takknemmelig for at livet er tilbake.

Converse er hverdagslykke.

Vektens forbannelse

Unger skal ikke veies, og overvektige blir ikke tynnere av å gå på vekten.
Unger skal aktiviseres.
Og så skal de få lov til å være ute. Jeg vet nemlig om jenter på min alder som er redd for at barna deres klatrer for høyt, faller for langt, ødelegger klærne osv.

Da jeg var liten syklet vi i crossløypa, hoppet strikk, spilte hali, akte i bakken ned til barketomta, gikk på skøyter, sparket til skolen... Og sånn er snuppis og, heldigvis. Men hun er ikke alltid sånn uten en liten dytt i rompa.

Men vi har overvektige barn i nærmiljøet. Noen har foreldre som også er overvektige. Noen gjør barna en bjørnetjeneste ved å kjøre dem uansett hvor de skal. Noen aksepterer sjokolade og Cola som oppvarming før kamp. Sukk.

Så planen min?
Gym/aktivitet hver dag på skolen, la ungene gå til skolen og trening, send dem på Skallandjordet med akebrett, la dem klatre i epletreet, la dem danse til musikkvideoer. Det er uendelig med muligheter.
Og det beste av alt; vi har godt av å være med, vi og!

Bare sprøyt(e)

Jeg leste i Aftenposten i dag om en gutt som måtte slutte på Befalskolen fordi han ikke ville la seg vaksinere.
MMR, difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hepatitt A og B var coctailen han skulle få.
Sannsynligheten for å dø av en av disse sykdommene er omtrent lik 0, og mindre enn sannsynligheten for å dø i forsvarets tjeneste.
Så mye for vaksinasjonsfrivillighet...

Havarikommisjonen

Politikerne foreslår en havarikommisjon for helseskader.
"CSI" skal komme og sjekke hva som går galt og hvorfor.
Ca 50.000 opplever feilbehandling hvert år.
Dette medfører 350.000 ekstra døgn på sykehus.
Jeg stod for 20 av dem.

Og vi prøvde, flere ganger, å melde i fra til Helsetilsynet.
Dvs vi prøvde å få sykehuset til å melde i fra.

Jeg har tro på ideen om at pårørende og pasienter skal få kunne melde fra til Helsetilsynet selv.
Men at sykehusene vil ha både Helsetilsynet og "CSI" på nakken- jeg tror ikke det...

Det er lov å gjøre feil.
Men det er ikke lov å ikke innrømme dem.

Om Helsetilsynet vet om uhellet som skjedde under operasjonen eller manglende overvåking etterpå?
Aner ikke.

Sugar in the morning

Sukker er gift for kroppen min.
Jeg kjenner symptomene så godt, de herjer rundt i kroppen min når jeg har fått for stor dose.
Og selvfølgelig fikk jeg for stor dose i helgen.
Mr.Bassett stod og ventet på meg på tax-free'en.
Så da spiste jeg like godt en halv kilo med sukker.

Sukk.
Nå er det tid for detox.
Og aldri mer så mye sukker igjen.

Matpakke

Snuppis lager sin egen matpakke. Men hun spiser den ikke. Den frister ikke.
Tid og kreativitet er det dårlig med om morgenen.
Så da laget vi denne, en liten liste over ideer til pålegg på brødskivene.
Og så prøvesmakte vi litt.
Kanskje blir maten spist i morgen?

·              Gulost, skinke og tomat

·        Egg og kaviar

·        Hamburgerdressing, salat, skinke og tomat

·        Kylling i karri salat

·        Sylteagurk eller vanlig agurk med leverpostei

·        Gulost, paprika, agurk og pepper

·        Brunost

·        Falukorv med ketchup

·        Roastbiff med sprøstekt løk

·        Fiskekaker og gressløk

·        Egg, hvitløksmajones eller vanlig majones med grillkrydder   

·        Kremost med eple

·        Banan

·        Prim

·        Kremost med agurk

·        Smør, tomat, agurk og pepper

·        Ananas og skinke

·        Spekeskinke og melon

10 eller 18 uker?

Endringer i Bioteknologiloven kan gjøre det mulig å få en tidlig ultralyd i uke 10 for å avdekke mulige misdannelser hos fosteret.
Men politikerne er i mot; det kan jo føre til flere aborter.

Faen heller, det er ikke noe lett valg å velge bort et barn i uke 18.
Et barn du har kjent leve, og som du har kjent dø.

Jeg skulle ønske vi hadde visst alt i uke 10, før frø ble spark. Før kvalme ble forventning.

Et barn for lite.
Men en engel til.

Festen er ikke over, det er kake igjen

Jeg er veldig glad i selskaper.
Vel, egentlig er jeg veldig glad i å pynte meg og spise kake.
Så jeg prøver stadig å finne grunner til å feire noe.
Men snart er det slutt på festlighetene. For det er jo bare jeg som spiser kake.

Sånn var statusen forrige gang jeg feiret bursdag hjemme:
Venninne nr 1 er allergisk mot egg og nøtter
Venninne nr 2 tåler ikke gluten
Venninne nr 3 tåler ikke nøtter og epler
Venninne nr 4 var på slanker'n og spiste en eller annen bar hun hadde med seg.
Venninne nr 5 spiste kake, heldigvis!

Og så var det masse rester igjen, til meg.

Steinar- en mann med integritet

Integritet handler om hvor prinsippfast du er og om du handler etter egen overbevisning.
Steinar står for det han mener, og jeg er så stolt av han for det.

Kjæresten min, dette diktet er til deg:

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn—med sannhet som ditt svar
og møte hat—du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke—uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål,
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
—et enkelt kast på livets spillebord—
tape alt—og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: “Gi aldri opp”.

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder,—da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og—enda mer—du er en mann, min sønn.

Skrevet av Rudyard Kipling, oversatt av André Bjerke