Mila

Det nærmer seg mila under Oslo Maraton. 19 dager igjen.
I dag var det testløp.
Steinar var tidtaker, coach og heiagjeng.

To rekorder ble det.
Mila ble løpt nesten 10 minutter raskere enn for 2 måneder siden:-)

Men makspuls på 204?
Det er skremmende fort.

220 minus alder= makspuls
Da må det bety at jeg fortsatt er 16 :-)

En ny tidsregning

I dag blir vi 5 i familien!
En liten søt jente skal bli en del av oss.
Vi har fått en oppgave for livet-
å sørge for god flyt og balanse til tross for litt grus i ovarennet,
forbedrede henne for den dagen hun er voksen og skal ut og fly
og bidra så nedslagene blir trygge og stødige.

Tøffe valg

Jeg leste artikkel i Aftenposten i dag om barn med alvorlige kromosomavvik.
Der står det at det er sterkt abortpress- og jeg kjenner meg ikke igjen.

For over to år siden fikk vi beskjeden:
Fallots titrade, ikke neseben, mulig trisomi 13 eller 18...
Og vi kunne få all den hjelpen vi ville, Riksen stod klare når som helst.
Ingen pushet.
Diagnosen var likevel klar.
Hun ville dø, enten i magen eller rett etter fødsel.

Mammaen i Aftenposten valgte å beholde.
Vi valgte, ikke å fjerne, men å føde tidligere.
For oss ville det ellers ha vært å utsette det vonde.

Vi trengte ingen prest eller grav.
Det betyr likevel ikke at vi har glemt.
En fantastisk jordmor gjorde fødselen til en fin opplevelse.
Og vi fikk en engel i himmelen.

gruglede

Sorg, glede, skuffelse, optimisme, forventning- alt dette har vært vår hverdag det siste halve året.
Sånn er livet.
Noen mener at vi har hatt mye drit, men jeg tenker ikke sånn.
Det handler om å alltid lete etter lyspunktene, snakke om det som er kjipt og nyte de gode dagene.
Nå lader vi batteriene, jeg med timer i skyggen og en god bok, Steinar på fisketur langt vekk fra folk.
For nye utfordringer venter i neste uke.
Og jeg grugleder meg.

Tankefordamping

På veien til og fra jobb grubler jeg ofte om stort og smått.
Men innen jeg kommer fram er tankene borte og alt det jeg skulle blogget om forsvunnet.
Ikke teflonhjerne, men mer som om tankene fordamper på veien.
Alt det jeg har brukt halvannen time på komprimere eller mangedoble- borte!

Flyteppe

I dag tok Storm-Fredrik flyteppet sitt en tur til himmelen.
Han skulle bare sjekke forholdene før farfar reiser dit.
- Farfar kommer til å få det fint der og han kan se oss!
  Jeg kan fly opp dit hver gang jeg har dusjet!


Litt senere sier jeg at han kan ha farfar i hjertet sitt.
- Men det går jo ikke, da dunker det borti ham hele tiden!

MAL

MAL er en superfin butikk for proffene, dvs malerne.
Malemestrenes Andelslag heter det egentlig.
Det er like gøy å gå inn der hver gang.
Alle andre i hvite arbeidsklær med maling og sparkelflekker på, jeg i jeans.
Rutinert bestiller jeg det jeg skal ha.
Selgeren blir like forfjamset hver gang; hun kan jo ikke være en maler?
Tror hun dette er en butikk for "hvemsomhelst"?
Ha! Jeg er datter av en malermester, tenk!
Jeg sier jo ikke det før jeg skal betale da, er så morsomt å late som jeg har peiling.

Innerst inne skulle jeg gjerne vært proff maler, men det toget har nok gått.
Så da "faker" jeg litt til, i helgen starter jeg på rommet til snuppis.

Livet

I dag har jeg mistet noe, ofret noe og kjempet for noe.
Alle dager burde være sånn.
Men noen ganger suser timene forbi.
I dag var jeg forberedt.
Jeg liker sånne dager man ikke tar for gitt.

Når verden er urettferdig

... skulle man hatt barns øyne å se med.
Storm-Fredrik er opptatt av at man iallefall må på sykehus dersom medisinen ikke virker.
Ikke kan man spise pølser når man har en stor klump i magen.
Og pappa og Unni kan ikke bygge togbane, det er det bare gamle mennesker(les farfar) som kan.
Noen ganger skulle vi hatt evnen til å forenkle slik 4-åringer gjør.

Tårnfrid på det verste

Den kjærligheten som aldri blir borte er kjærligheten til sine barn, leste jeg i dag.
Så da sitter jeg her med klump i magen og venter på at bilen skal bli ferdig på verksted.
For i dag tidlig hadde Storm-Fredrik og jeg hver vår tidsplan.
Min tydeligvis noe kortere enn hans, for han har slett ikke klar for å kle på seg, der han satt i sofaen med både tv og Ipad og all verdens tid.
"Vil ikke i barnehagen" funker dårlig når mor er klar til å gå for å rekke både bensinslangebytte og jobb.
Så da ble jeg streng og irrasjonell.
Storm-Fredrik ble lei seg.
Heldigvis, noen minutter senere var alt i orden, etter suss og klem og forklaring om at du skal få sykle i ettermiddag, men da må vi kle på oss nå.
Likevel slipper ikke klumpen, i dag har jeg vært Tårnfrid på det verste.
Unnskyld lille venn!

Du skal være tro

Du skal være tro
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ike mot noen drøm
du ikke selv har drømt …

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!

Av Andre Bjerke

Høna eller egget?

I løpet av de 3 årene jeg har bodd i Svelvik har en rekke butikker kastet inn håndkleet.
Barnetøy, sko, smykker og ur - og nå leser jeg at Pinoccio skal legge ned. Krise!
Enhver liten by har en kinarestaurant, nå mister vi vår. Hva slags tegn er dette?

Det snakkes om at vi må få fart i boligutbyggingen, planen er jo at vi skal være 8000 mennesker om noen år. Men faktumet er at boliger over 2.5 millioner er vanskelig å selge. Og kostprisen på nye boliger kommer fort over 3 millioner.

Hva kan vi da lokke med? Svelvik har alltid hatt lave boligpriser, nesten latterlig lave for meg som kom fra Bærum. Og etablering av kjøpesentre betyr butikkdød alle steder, også i Svelvik. Men det blir for ille om jeg må til Drammen for å få tak i en potetskreller...

Jeg er ikke så sikker på at vi får innflyttere til en død by, men ingen driver butikk uten kunder heller.
Jeg tror jeg skjønner dilemmaet til politikere og næringsråd.
Men jeg blir her, og bidrar med mine handlekroner så godt det lar seg gjøre!

Håpløse åpningstider

Passkontoret stenger kl 14.
Biblioteket stenger kl 14.
Legen stenger kl 14.
Pølsebaren har åpent!
Så da mangler fortsatt Kathinka pass, jeg får verken levert eller lånt bøker, og B-vitaminene får vente.
Men milkshake- det fikk jeg:-)

Lei dag

Noen ganger får man ikke sagt ting på riktig måte.
Noen gang sier man ting riktig(tror man selv), men mottakeren misforstår.
I dag har jeg såret mennesker jeg er glad i som en følge av begge deler.
Æsj...

Drammen sykehus

En jeg bryr meg masse om og er veldig glad i har havnet på "min" avdeling på Drammen sykehus.
Jeg velger å tenke at han er i de beste hender.
Det var ikke der jeg ble skadet, det var der jeg ble reddet.
Jeg håper de tar like godt vare på ham.

dikt

I dag føler jeg for å dele et dikt av Tor Ulven

Minutter

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens
som du har glemt,
men som jeg husker.
Du lever et hemmelig
liv i en annens minne.

Kunden i fokus?

Åltså, det er ikke lett å få reklamert på et par sko.
Forrige fredag:
Stikker innom skobutikken for å reklamere på et par sko.
- Har du kvittering?
Selvfølgelig ikke... Men jeg kan printe ut fra nettbanken. Forresten har ikke butikken et par nye sko, men skal skaffe til jeg kommer tilbake med kvittering.
Tirsdag:
Stikker innom med utskriften, de nye skoene var ikke kommet, men skulle hentes tirsdag kveld og være i butikken i dag.
- Du trenger ikke ringe, de er her helt sikkert.
I dag:
- Skulle du hente skoene i dag?
Sukk.

På toppen av det hele i dag:
I platebutikken: 
- Har dere denne filmen?
- Nei, men vi kan bestille.
I bokhandelen:
- Har dere denne boken?
- Nei, men vi kan bestille.
På apoteket:
- Har dere denne medisinen?
-Nei, men vi kan bestille.
...
Dermed gikk jeg inn på Ultra pottesur, skulle kjøpe fisk til middag, men endte med 2 poser suppe.

God shopping.