Jeg synes egentlig det er greit

Jeg har tidligere skrevet om det som er fint med Svelvik.
I dag må jeg skrive litt om det som er trist.
For kommunen har brukt over evne i flere år.
Skolene er rustet opp, for et storinnrykk som ennå ikke har kommet.

Så forslaget om å legge ned Ebbestad skole kom egentlig ikke som noe sjokk.
Egentlig hadde jeg allerede hørt noen viske det i køen på Rema.
Og siden jeg både kan pluss og minus, skjønner jeg det godt.
Det koster å drifte 4 barneskoler i denne lille kommunen.

Eldstemann blir ungdomsskoleelev og vil ikke merke noen ting.
Minstemann skal begynne i 1.klasse. Han hadde ikke brydd seg om skolen lå på månen en gang.
Men frøken i mellom ble opprørt, mye har vært nytt for henne dette året.

Jeg derimot ser det positive i det.
11 elever på Ebbestad, 27 på Tømmerås- det kan bli to fine klasser a 19.
Gode lærere regner jeg med følger med på lasset til sentrum.
Bøker og utstyr også?

Skoleveien er omtrent den samme, gangvei både hit og dit.
Uansett kjører vi vel på SFO?
Jeg vil samtidig slå et slag for gå-grupper; et nødvendig onde der jeg kommer fra(Bærum), men veldig praktisk. Og så blir man kjent med naboungene og.

Løsningsorientert?
Ja, jeg mener jeg er det.
Og jeg berømmer de som nå skjønner at noe må gjøres.
Engasjement er bra, men dessverre gir fakkeltog lite inntekter.

Trist?
Ja
Katastrofe?
Nei

Det blir folk av ungene på Tømmerås og.
For meg er det helt greit.

Parabol

Merker at det nærmer seg byggestart.
I natt drømte jeg om hvor vi skulle plassere parabolen!
Og selvfølgelig starter jeg litt i feil ende;
sofa skal komme sist og ikke først.
Snart klart for graving og sprenging, håper vi kan berge treet til ekornet Ekko.