Ukens høydepunkter

Ukene går fort, i dag har jeg vært hjemme i to uker.

Dette klarer jeg nå:
Hente Storm-Fredrik i barnehagen(forutsatt at han ikke slår seg vrang)
Gå rundt Batteriøya(200 m)
Fiske
Det meste av enkelt husarbeid, men har hjemmehjelp fra kommunen for å vaske
Bake kake
Kjøre bil

Men JA, det går framover!

Brakkesyke

Jeg er i fengsel, riktignok med luftegård uten murer og med ellers gode fasiliteter.
Men det gir meg brakkesyke, og det gir Steinar brakkesyke.
Så nå rømmer Steinar til golfbanen...

Å, som jeg misunner ham!

Så i morgen skal vi dra og fiske. Ikke til Ebbestadvannet, men et eller annet sted vi kan parkere bilen rett ved og jeg kan sitte på en stein.

Da er vi et steg nærmere himmelen.
(og kanskje en torsk eller to)

Ukens høydepunkter

I dag har jeg vært hjemme en uke, og hva har jeg egentlig gjort den tiden?
Jeg har ligget MYE på sofaen, men det er noen fremskritt og:

Jeg har dusjet stående, krakken er borte
Jeg har gått ned hele bakken vår og opp igjen, i morgen skal jeg prøve meg ned til søppelkassene
Jeg har sovet på siden, endelig kan jeg gomse litt:-)
Jeg har vært ute blant folk på 17.mai
Jeg klarer å rydde av bordet når vi har spist, brette tøy og re opp sengen(det var de kjedelige tingene)

Dette skal jeg klare for å erklære meg selv frisk:
Nyse og gjespe
Golfe
Gå til Ebbestadvannet for å fiske
Danse
Dra på stranden med ungene, en kjølebag og en flytemadrass med palme
Jobbe
Gjøre husarbeid
Være sosial

Noen som tør tippe på når jeg er fit for fight igjen?

Det er så mye jeg ikke husker...

Minnet på telefonen min var plutselig fullt, så jeg måtte slette noen meldinger.
Det var da jeg fant ut at det er mye jeg ikke husker...
For der lå det både "bli bra"-hilsner og bekymringsmeldinger fra venner, familie og kollegaer.
Der lå det beskjed fra Steinar om at han ville flytte meg til Riksen, fra Kathinka om at hun hadde bestått sykkelprøven, fra Anna Wenche som har blitt mamma igjen, fra Marius som skulle legge inn fraværsassistent på mailen min, fra mamma som lurte på hva ungene trengte til 17.mai, fra Steinar igjen som gratulerte meg med bryllupsdagen. Det ble ikke mye feiring av den dagen...

Tusen takk alle sammen for at dere bryr dere! Det er mye enklere å orke litt til når man har en stor heiagjeng.

Nå skal jeg holde hodet kaldt og rumpa varm, så er jeg snart tilbake for fullt!

17.mai

Jeg elsker 17.mai! Jeg digger korps og Ja, vi elsker!
Derfor var det veldig trist å ikke orke og reise ned til byen for å se på barnetoget.
Men hva har man ikke Youtube for?
http://www.youtube.com/watch?v=MUhiyWZOe4Y

Det ble en liten tur på skolen riktignok, på ren vilje.
Og så hjem for å sove...

Og til slutt en liten oppfordring til fremtidens russ;
De neste 17.mai håper jeg på å bli vekket 04.00 av "Morgenstemning" av Grieg på full guffe!
Jeg tror ikke dere kommer opp bakken med bussen, men det er god plass nede på Solbakken.

Barn, fulle folk

og Marianne i morfinrus er de som forteller sannheten.
Min første romkamerat hadde masse besøk av godt voksne, kaklende Bergensdamer.
Så da jeg ble hentet av en portør for og trilles et eller annet sted, spurte jeg om han var bergenser.
"Nei, jeg er drammenser" var svaret.
"Det er bra, for jeg HATER bergensere" kvitterte jeg.

(Nå var nok dette situasjonsbetinget, for jeg kjenner mange supre Bergensdamer:-))

Jeg skjønte forresten at jeg hadde vært lenge på sykehus når jeg på slutten var på hils med portørene og diskuterte fotballresultater med dem...

Internett på godt og vondt

Det er ikke så lurt å google "tynntarm" og "hull", med mindre man er forberedt på at man kan få sjokk. Denne gang hadde Steinar vært meg i forkjøpet og advart meg. For følgende stod det på Lommelegen:

Dersom man får hull på magesekk eller tarm, vil det oppstå lekkasje av mage/tarminnhold ut i bukhulen. Som regel får pasienten akutte smerter i magen. I løpet av noen timer vil utvikle seg bukhinnebetennelse og magesmertene vil bli meget sterke.
Ubehandlet bukhinnebetennelse er en dødelig tilstand. Det er derfor nesten alltid nødvendig med operasjon ved hull på magesekk eller tarm. Det er vanskelig å svare nøytaktig på hvor lenge man kan leve med en slik tilstand uten behandling. Mange pasienter vil nok dø i løpet av dager til en uke på grunn av blodforgiftning av svikt av kroppens organer som følge av bukhinnebetennelsen.

Kanskje jeg skal levere en Lotto-kupong? Må være min tur til å ha en dose flaks nå?

Hjemme igjen!

Så rart! Og så delig!
Jeg er hjemme igjen.

Det gikk et par timer før Storm-Fredrik slapp pappa og krøp opp i sofaen til mamma, men så var nok sykehus- mamma glemt.
Kathinka var seg selv, full av bobler.
Jeg var selvfølgelig utålmodig, men selv det å pakke ut tingene fra sykehuset tok mer krefter enn jeg hadde.
Så Steinar kjeftet og sa jeg måtte ta det med ro.

Så nå sitter jeg her, med et hode som ligger langt foran kroppen. Jeg har utålmodighet og vilje, men også smerter og tiltaksløshet. Jeg er sint og redd og glad og optimist og mest av alt har jeg lyst til å hyle ut alle de styggeste ordene jeg kan.

Hvorfor i #?!@&$ måtte dette skje meg?!

Fanfarer, sirkus og berg- og dalbane

20 dager! 19 dager og 20 timer for lenge...
Men om jeg slipper ut på flaks eller dyktighet, det vet jeg ikke.
I går skulle jeg bytte dren, men legen bommet, og bestemte derfor at det kanskje gikk greit uten dren, men med antibiotika.
I dag har legene bestemt at jeg ikke trenger antibiotika heller...
Ring oss hvis du blir verre, var beskjeden.

Inni meg er jeg både redd og glad, men aller mest utålmodig.

Jeg skal hjem til armkroken til kjæresten min!
Jeg skal hjem til Kathinka som stadig er forelsket i nye gutter og som bobler over av glede.
Jeg skal hjem til Storm-Fredrik som skal få si "mamma hjemme" i stedet for "mamma sykehus".
Jeg skal hjem til Steinars mat. Jippi!
Jeg skal hjem til diskusjoner og lange samtaler ved frokost- og middagsbord.
Jeg skal hjem til utsikten.
Jeg skal hjem til dyrene.
Jeg skal hjem til hvitveis og nyutsprunget bjørk.
Jeg skal hjem til bleieskift og klesvask(sånn etter hvert...)

Jeg skal hjem til hverdagen!
I dag er min 17.mai! Jeg har hørt korpsmusikk allerede. Hurra!

Dagens høydepunkter

Jeg har gått to etasjer!
Jeg har hatt lyst på Dundersalt! Takk Hanne, for å ha tenkt på at jeg kunne komme til å få lyst på...
Formen er stigende og det er deilig å kjenne.
Jeg har mistet 6 kg på 2 uker, så fotballegger og lår har krympet betraktelig. Kunne jeg bare få nye slanke, spenstige bein...

Ellers har dagen vært litt nedtur, fikk ikke perm som jeg ville. I tillegg er ikke byllen borte. Legen mente drenet måtte være i litt til, ellers ville bakteriene ha poolparty i byllen, som han sa. Vittig kar:-)

Flere svar i morgen, kanskje drenet ryker da? Kryss fingerene for meg.

Engler og andre i hvitt

De første dagene var jeg prisgitt dem, enten jeg hylte etter smertestillende eller isvann. Etterhvert ba jeg om unnskyldning for at jeg maste sånn. "Du maser ikke, du ber om hjelp" var svaret jeg fikk. Jeg har skjønt det nå; sykepleieryrket er det viktigste av alle yrker. Til alle dere som har båret, dyttet og dratt meg oppover; tusen takk! Nå er det andre som trenger hjelpen deres.

Dagens høydepunkter

Jeg har vært hjemme på perm!
Jeg kom både opp og ned trappene, og har i tillegg fått ligge ved siden av kjæresten min!
Nå går jeg for egen maskin, til og med litt fortere enn Storm-Fredrik.

Men jeg har skjønt at det er veldig mye jeg ikke klarer/orker, så det vil nok ta litt tid før mor er 100%.

Innsparinger i helsevesenet

Aldri før har vi brukt så mye penger i helsevesenet, og aldri før har jeg sett så mye slitasje på bygning og inventar...
Jeg håper at alle pengene som brukes kommer pasientene tilgode, men det hadde vært lov å ønske seg en stol som var god å sitte i.
Kathinka ble født her for nesten 10 år siden, og de samme grønne stolene var her da.
Solid treverk, men det er jo ikke noe fyll igjen i puta...
Skal de ha meg opp av sykesengen, kan de ikke flytte meg rett over på en pinnestol.
Noen som har en gammel stressless å donere bort?

Dagens høydepunkter

Endelig noe å skryte av!

Jeg har gått i trapp! En etasje opp og en etasje ned.
Jeg går korte avstander uten gåstol.
Jeg er sulten.
Jeg har kuttet ut smertestillende.
Jeg skal hjem på permisjon i morgen.

Katastrofen

Jeg fikk en oppfordring til å skrive litt om hva som faktisk har skjedd, så her kommer det rett fra levra.

Steinar og jeg skulle ha en liten jente, med termin nå i juli. På ultralyd viste det seg at ikke alt var som det skulle; hjertefeil, feil på lillehjernen og mulig kromosomfeil. 19 uker ut i svangerskapet ble hun født, et vakkert bittelite barn som ikke ville klart seg i verden. Fantastisk oppfølging fikk vi på sykehuset og, så alt bra til nå. Det var bare en ting som ikke gikk som det skulle, morkaken ville ikke ut, så jeg ble sendt til utskraping.

6 uker senere er vi tilbake på sykehuset for etterkontroll og obduksjonssvar. Nå skulle vi finne ut om vi kanskje skulle tørre å prøve igjen. Prøvesvarene var ikke ferdige, men etterkontrollen viste at de ikke hadde fått ut alt på utskrapningen. Vi tar ny utskrapning i dag, sa legen. Jeg pakket en bok i bagen, reiste hjemmefra og regnet med å være hjemme noen timer senere. Jeg har ikke kommet hjem ennå...

På utskrapningen klarer nemlig legen å suge hull på livmorvegg og veggen til tynntarmen. Hun oppdager det ikke, men registrerer at jeg har økte bakterieverdier på blodprøvene og så vondt som jeg aldri har hatt i mitt liv tidligere. To dager med helvete senere tar endelig en ny lege affære; 1,5 liter tarmvæske har lekket ut i buken. Inn på operasjon med en gang, der og da føles det ut som jeg er med i en episode av Akutten.

Så nå ligger jeg her, med blodforgiftning og infeksjon i hele kroppen, væske i lungene, en byll som gjør at jeg ikke kan puste ordentlig og en periode var vi redd for blodpropp i lungene og.
Nå er jeg på bedringens vei, men det kommer til å ta måneder før jeg er 100% meg selv igjen. Vel, det blir jeg vel aldri, for at et så enkelt inngrep som mange jenter får gjort en eller flere ganger i livet skal ødelegge så mye... Vi tør ikke prøve igjen... Og arret på sjelen blir der bestandig.

Livet blir sjelden som man planlegger, men en ting er sikkert;
Frosk, Snuppis og Steinar har all plassen i hjertet mitt!

LYKKE

Åtte øyne i hverandre.
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke:
Vesla, Påsan, far og mor.
Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått.
Herregud - om hele vide verden
hadde det så godt.

Fra «Den underlige våren» (1941) av Einar Skjæråsen.

Dagens høydepunkter

Jeg var nok litt overivrig i går, så har vært litt sliten i dag.
Men;
Jeg har gått noen runder med stol
Jeg har spist 3 måltider
Jeg har vært på ultralyd og ligget på siden uten at det gjorde vondt
Jeg har hatt besøk av mamma, Steinar og ungene

Alt i alt, en ok dag.

Drammen sykehus melder seg på neste runde av "Hellstrøm rydder opp"

For å bevare god helse så får vi beskjed om at riktig kosthold og rikelig med mosjon er det som skal til. Merkelig nok er så er det mangelvare ved Drammen sykehus.
Jeg har en super fysioterapeut som kommer på rommet hver dag og tar med meg en tur i gangen, og så er det opp til meg å gjøre resten. Hun har sikkert mange andre som også trenger en puff ut av sykesengen.

Men, det er jo egentlig maten som er verst. Regimet er som følger:
Frokost ca 8.30
Middag ca 13
Kveldsmat ca 16
Sen kveldsmat ca 18

Frokost og 2 ganger kveldsmat er ok, de består av brødmat og pålegg.
Men middag kl 13? Varm lunsj hadde jo vært strålende, men det er jo ikke det vi får.
Nei, det er "farmormat" som Kathinka kaller det.
"Farmormat" er alltid poteter, istykkerkokte grønnsaker og saus, med en eller annen variant av kjøtt eller fisk.
Jeg tok et bilde av den dagen det var fiskeboller, men hele bildet ble hvitt med litt oransje på midten. Å, det er så trist. Jeg blir IKKE frisk av sånn mat!
På toppen av det hele så er det dessert hver dag:-) Eller :-( For desserten er sviskekompott, semulegrøt, hermetisk fersken eller noe annet syntetisk.

Her må Hellstrøm inn og rydde opp!

Mitt forslag er som følger:
Frokost 8.30
Lunsj 13.00, gjerne suppe med brød og en salat
Middag 16.00, farge- og smaksrik mat, masse grønnsaker, krydder og urter
Kveldsmat 18.00
I tillegg frisk frukt til alle måltider!

I 2008 hadde sykehuset 45.000 pasienter. La oss anta en snitt liggetid på en uke. Det tilsvarer ca 850 mennesker å lage mat til hver dag. På et cruiseskip lager de mat til 4.000 mennesker hver dag, og jeg kan love dere at man blir MYE friskere av den!

Så før vi messer mer om varm mat i skolen, 5 om dagen, Fedon og alt annet, la oss slå et slag for FRISK mat på sykehus!

Krigen 1

Egentlig heter det Kirurgen 1, men da jeg i rusen leste skiltet for første gang, så stod det Krigen 1.
Passende navn, tenkte jeg, for dette er jo krig. Krig i kroppen min og min krig for å bli frisk.

I dag har jeg vært på sykehuset i 14 dager, jeg har hatt narkose 2 ganger, tømt kroppen for væske 3 ganger, tatt utallige ultralyder, CT og røntgen, hatt intravenøs væske, mat, antibiotika og annen smertestillende, fått blodfortynnende og x antall andre sprøyter inkl kvalmestillende, oksygen i nesa... Har jeg glemt noe da så er det ikke så viktig. Jeg husker det ikke likevel.

Jeg er tidsoptimist! Veldig bra noen ganger, men ikke når man skal skynde seg langsomt. I går trodde jeg at jeg kom hjem til helgen(Jippi!). Etter at legen hadde vært her ble jeg litt mer tidspessimist, nå skjer det ingen ting før etter helgen i alle fall.

Dagens høydepunkter

Jeg har gått over fra intravenøs antibiotika til piller
Jeg har gått til do uten gåstol
Jeg har spist middag, mer enn i går
Jeg har laget blogg
Jeg har gått to runder i gangen med gåstol
Jeg har dusjet alene

Mr.Incredible

Egentlig skulle mitt første innlegg handle om feilbehandling på sykehuset, men istedet skal det handle om mannen i mitt liv, Steinar.
For de siste 14 dagene har livet hans stått mer på hodet enn mitt. Jeg har ligget her i en salig døs av smerter, morfin og syke drømmer, Steinar har tatt tak i alt!
Alle som måtte informeres har han snakket med, alt fra jobb til håndball til 17.mai komiteer. Han har snakket med kommunen for å skaffe husmorvikar(som vi måtte skaffe selv). Tusen takk til Frida(og Hans Marius) som er hjemme hos ungene hver morgen for å få dem avgårde.
Så har helten min snakket med leger og sykepleiere, løpt fra jobben for å rekke legevisitter, bråsnudd på motorveien i det telefonen om å komme seg på sykehuset så fort som mulig kom. Gud, jeg lurer på hva som gikk gjennom hodet hans da!
Så har han samlet papirer, snakket med advokat, sjekket klagemuligheter for feilbehandling, vært i kontakt med Pasientskadeerstatningen...
På toppen av det hele har han gått på jobb, støpt bru, vært på håndballturnering og hatt en syk 2-åring i senga en del netter. Tøy har blitt vasket, dyret luftet og ingen har lagt seg sultne.
Og på toppen av det hele har han vært hos meg hver dag med løfte om at det kommer til å gå bra, nå ser vi det positive i det vi kan!
Det er sånne som Steinar som fortjener Kongens medaljer i gull!

Til min Mr.Incredible sier jeg bare:
I fight for truth and justice
Yeah baby, back in action og
It's showtime!

For alt du har gjort og gjør for meg; tusen takk!
Elsker deg over alt.