torsdag 19. mars 2015

Dagens dikt

Lyset skruast på 
Pulsen stig
Stemninga aukar
No blir det krig
Dommaren blæs,
fyrste omgang var tøv
Snart ligg publikum og søv 

Me er klare for å kjempe
Trenaren legg om taktikken 
No skal me springe og skåre mål 
og sende dei heim med trikken 

Dette er mitt liv 
Eg får ein klump i magen
Tårane pressar på 
For i dag har eg dagen

Forfatter: 
Kathinka Garmann Løvstad

torsdag 29. januar 2015

Dagens dikt

I dag var dagen for å puste støv av bloggen.
Tror ikke jeg har noen følgere igjen, men om noen skulle svinge innom kan de få med seg et fint dikt på veien:

Tung tids tale


Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
Må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!

Forfatter: Halldis Moren Vesaas

mandag 14. juli 2014

Lakenskrekk


Lakenskrekk. 
Egentlig ikke så ille det, med hytteferie og ikke tidspress.  
Steinar og ungene borte, bare Ero her til å passe på meg. 
Så da passet det jo fint å lese de fleste innleggene på bloggen. 
Trillet noen tårer for at jeg har vært syk, og fortsatt ikke helt skjønner det. 
Leste innlegg om Svelvik og kjenner at jeg fortsatt er enig med meg selv. 
Men så var det dette med plikt da. 
Som bare venninner har følt og ikke jeg. Eller? 
Jeg har ristet på hodet av flinke piker.  
Enda jeg burde ha ristet på hodet av meg selv. Fikk meg et par tankevekkere der. 
Jeg liker ikke at andre har rett. 
Men enda verre at jeg hadde rett, og ikke forsto det. 

torsdag 19. juni 2014

Midt i målgruppen

Midt i målgruppen.
Det var det legen sa da jeg kom dit i mars.
Ok, så ser jeg dårlig uten briller.
Men det var ikke det denne gangen.

Sliten.
Man kan jo ikke gå til legen når man er sliten?
Da tar man en kveld på sofaen. Trodde jeg.
Vel, legen gav meg mange uker på sofaen.

Jeg som alltid har fikset ting.
Jeg som aldri har sittet på hendene på foreldremøter.
Jeg som ikke alltid har tatt ut all ferien min.
Jeg som knapt har vært hjemme i permisjon.
Jeg som har vært blid og glad og sosial.
Vel, jeg ble Cruella de Vil.

For meg var det et nederlag.
Fra å fikse alt til ingenting.
Fra å orke alt til ingenting.
Det har tatt meg noen uker med grubling før jeg skrev dette.
Kan jeg være en sånn som ikke har alt på stell?

Det går seg til.
Det er litt mer rot i heimen enn jeg har vært vant til.
Mange avtaler har jeg droppet.
IKEA-skillingsboller er servert på skoleavslutning.
Og Outlook er fullt avskrudd.
En mail om noe jeg burde gjort eller husket, og kroppen skriker.

Jeg lader mobilen hver natt, og rekker sjelden å bruke opp batteriet.
Mitt eget batteri tar det litt lenger tid å lade.
Og fortsatt raskt å bruke opp.

Men det går framover!
Jeg er litt blidere nå.
Jeg orker skoleavslutninger og bursdager.
Og jeg prøver å lære meg forskjellen mellom plikt og lyst.
Målet er å finne det som gir energi, og ikke tar.

En plan har jeg iallefall:
I sommer skal jeg ligge på lading på hytta.

mandag 10. februar 2014

Ufine voksne og flotte barn

Jeg aner ikke hvor mange ekstraomganger til jeg orker.
Egentlig har jeg vel latt skolesaken vinne på walk-over.
Nå venter jeg på neste sesong, ny lagoppstilling og ny trener.
Sammen med ungene er jeg så spent.

Men jeg skulle ønske jeg var dommer i denne saken.
Da kunne jeg delt ut 2 minutter'e og røde kort til alle voksne som ikke har hodet på rett plass;
Sjikane i sosiale medier, hærverk på annens eiendom, vold.
ER DET VIRKELIG MULIG?


Jeg er stolt av mine barn som hver dag lever opp til håndballens grunnverdier:
BEGEISTRING- INNSATSVILJE- RESPEKT- FAIR PLAY

Til alle voksne der ute som glemte noe viktig;
DET VIKTIGSTE ER IKKE Å VINNE, MEN Å DELTA





mandag 9. desember 2013

Dommedag?

Fra Store Norske Leksikon:
Dommedag, forestillingen om verdens undergang og at Gud skal holde dom over gode og onde.
...
Ideen om en kosmisk katastrofe, som betyr denne verdens undergang, men også gjerne en ny verdens fødsel, er en forestilling som gjenfinnes i mange utforminger.
...

Senere i kveld blir det avgjort da, hvilke(n) skole(r) blir lagt ned i Svelvik kommune?
Apatien har seget innover meg.
Ta nå bare den avgjørelsen da!

Vi bor sentralt og og får ikke problemer med avstand til skole.
Men akkurat nå er det helt greit for meg om ungene må busses en mil til Berger og.

Det er skrapet over alt.
Selv håndballklubben kan risikere å gå konk.
Enn så lenge kan den berges av ivrige dugnadsforeldre.

Og er det noe kommunen har nok av, så er det mennesker med masse engasjement.
Mange har brukt tiden på skolesaken, andre på Den Gode Hensikt, korps og idrett.
Og en ting er sikkert;
Vi kan ikke gi oss nå!

For dette er nok begynnelsen på 7 magre år.
Dugnadsinnsatsen er nødt til å vare. 
Har denne familien tenkt å rømme fra det?
Nei!

For jeg mener fortsatt at Svelvik er et flott sted å bo.
Jeg pendler til Oslo og har familien i Bærum, men ikke søren om jeg skal innover igjen.
For det føles faktisk som vi har mer tid, selv om det går bort 3 timer i reisevei.

Her har vi mange gode venner, og turen på Rema for å handle kan fort ta en time:-)
Det er alltid noen som hilser og vil prate.
Hjelp får man av naboen og om man skulle trenge.
Vennskap måles ikke i kroner eller tittel.

Trygt for ungene er det her, bare husk refleks og brodder.
Et fantastisk aktivitetstilbud er det også, og det koster "ingenting".

Det kan hende vår eldste må flytte på hybel som 16-åring. Og da er det godt å ha en trygg oppvekst i Svelvik i bagasjen.
"Alle kjenner alle" kan være negativt, men supert at "alle" vet hvem minstemann er når han finner på å ta seg en tur alene.

Planen min er å bli gammel i denne kommunen.
Vi skal bo i Sandkleiva til vi ikke lenger klarer å krabbe opp bakken.
Da blir det leilighet med utsikt til strømmen.

Fram til da skal jeg betale min skatt med glede.

Mitt lille juleønske for 2013:
Flere jenter i klassen til mellomste
Gode lekekamerater og venner til alle tre ungene

Og nyttårsforsett:
Bidra til at skolehverdagen blir bra for både mine og andres barn, uansett skolebygning.
Vise åpenhet, interesse og omsorg for de som er "nye", slik vi ble vist da vi flyttet hit i 2009.

torsdag 14. november 2013

Bowlingbane eller 60 m terrasse?

Nå har det vært støvhelvete her et par uker.
Gulv er revet, og ny gips på vegg er slått opp.
Jeg håpet på en runde med støvsugeren, men så begynte malerne å sparkle.
Og pusse.
Så for øyeblikket har jeg resignert.

Men det er håp!
Til uken får vi maling på tak og vegg, parkett og flis på gulv.
Jippi!

Her er et knippe bilder:-)

Støv overalt..
















 Gammel tapet må fjernes.





















 Stua har krympet, alle møbler er flyttet midt på gulvet.





















Maleren i aksjon i trappehuset.

















Snekkeren ute på terrassen.
Vi visste det ble god plass, men nå kan vi lage bowling- og løpebane.
Terrassen blir på 140 kvm!
















 Kan se ut som det blir denne tapeten på en vegg på kjøkkenet.