MOVE UP or move out?

I dag var siste dag i Nikita Hair.
5,5 år med mye moro og fantastiske folk, men også litt slit og irritasjon.
Jeg gråt litt da jeg sa hade til Heidi, kollega og tidligere sjef. Heidi er en dame som bryr seg, ikke med, men om. I alle mine små og store kriser har hun vært der, en gang sendte hun meg hjem med beskjed om å gå innom polet og kjøpe meg to flasker vin først:-) Ikke tenk jobb nå, var beskjeden.
Iselin og jeg har gått på spøkelsesjakt på loftet i Storgaten.
Tone og jeg ble jentene fra Drammen.
Bente og jeg har skravlet, nok til at Steinar fikk innpass på laksefiske.
Marius og jeg ble Knoll og Tott.
Morten og jeg ble Byggmester Bob og Wenche(Jeg er Bob, gjett hvem som er Wenche?)
Strenge Torfinn og jeg har vært på bølgelengde helt siden første kassainstruksgjennomgang.
Hanne S er liksom-familie, der nyhetene om hverandre kommer via foreldrene våre.
Maria, damen med bare fornavn, har gjort meg til 1% same.
Dere og mange til har fått en stor plass i hjertet mitt!

Flotte Nikita-jenter og gutter har jeg hatt æren av å jobbe med, mennesker som gir deg A great feeling! Her kommer det frisøranbefalinger i fleng:
Caroline, Elinor, Cecilie, Ragnhild, Tonje, Maja, Anke, Astrid, Silje...og mange flere. Dere er Nikita!

Takk for meg, det har vært en glede å jobbe med dere.

Engasjert egoist

Jeg blir sjokkert over foreldre som ikke vil at barna deres skal begynne i korps, eller på håndball, for den saks skyld. Det er så mye man må bidra med...
Ja, mulig det, men dette er det barnet ditt får igjen:

vennskap
mestringsfølelse
ny kunnskap om alt fra noter til knuter og triks

Og dette får du igjen som voksen:

vennskap
trygghet- du vet hvem barnas venner er
glede

Så hva må du "ofre"?
Noen kvelder eller en helg eller to til dugnadsarbeid, kanskje noen runder med boller og vaffelrøre. Og det for at det skal koste minst mulig å delta, for alle.
Mulig det også føles som et offer å skulle se på ungen din spille konsert eller kamp? At alt annet egentlig er viktigere; jobb, egen trening eller sosialt liv?
Vel, da vet du ikke hva du går glipp av.

Du som har forstått gleden av å delta, du er heldig! Timer i regnvær på gjørmete fotballbaner og bæring av piano fra 5.etasje veies uendelige ganger opp når du ser gløden, gleden og stoltheten til ditt barn.

Til deg som bidra med noen(eller mange) timer i året;
TUSEN TAKK!
Til deg som ikke har tid eller ikke gidder;
synd for deg, og dessverre også barnet ditt.

Og til mamma og pappa;
tusen takk for at dere alltid var med.
Jeg vet dere "reddet" mange der andre foreldre prioriterte annerledes.

Snuppis

Kathinka begynner å bli stor jente. Spørsmål om sminke(nei, ikke før ungdomsskolen) og deo. Klare meninger om hva hun skal ha på seg(og ikke minst hva hun ikke skal ha på seg). Avtaler med venninner og kjæresten:-) Flink og ansvarsfull med lillebror. Presis og holder det hun lover.

I dag kom snuppis hjem fra ferie. Så godt å ha henne hjemme igjen. Bare oss to hjemme i dag, med Steinar på fiske og lillebror hos mormor. Koselig, mente snuppis. Stusselig, hørte jeg. Men, nei da. Snuppis er ikke større enn at fanget til mamma fortsatt er trygt. Og jeg må ringe i morgen, mange ganger. Du lover det?

Ennå mest glede og lite bekymringer(men litt mas om skittentøy og matbokser). Min lille, flotte snuppis er snart stor. Jeg nyter tiden og suger sekundene inn i hjertet mitt.

En tid er forbi

Vi hadde termin 14.2. i år, og så hadde vi termin 25.7. i år...
Istedet ble det altfor tidlig fødsel og masse annet gørr.
Men nå er den tid forbi!

Jeg er friskmeldt.
Jeg har fått ny jobb.
Vi skal få ny hund.

Alle får sin porsjon med drit i løpet av et liv, jeg er sikker på at alt mitt kom på en gang. Supert, nå er jeg ferdig med det.

Mine store blå øyne har bare gode dager i sikte!
En nye epoke har startet- med fugledansen i Windjammer Cafe.