Kathinka har til tider klippekort på legevakta. I dag fikk vi et klipp til. Heldigvis ikke brudd, men overtråkk og to uker uten håndball. En liten krise for 9-åringen.
Men hvordan kan vi skjønne at vondt er mer enn vondt? At skrubbsår kan gjøre mer vondt enn blindtarmbetennelse? At overtråkk kan skjules fordi det er så gøy å spille?
Vondt i vilja avslører vi. Men, ropes det kanskje ulv, ulv noen ganger, sånn for å få litt oppmerksomhet? Og blir det kanskje sånn at når det først er alvorlig så tar vi det ikke alvorlig?
På en skala fra 1-10 er det alltid en 5'er vondt. Og for meg er det en 10'er vanskelig å bedømme om vi skal få et klipp til.
1 kommentar:
.......og så ender man som foreldre opp med dårlig samvittighet hvis det er noe alvorlig man ikke har tatt på alvor.
Ikke vanskelig å kjenne seg igjen her, Marianne ;-)
Legg inn en kommentar