Jeg leste artikkel i Aftenposten i dag om barn med alvorlige kromosomavvik.
Der står det at det er sterkt abortpress- og jeg kjenner meg ikke igjen.
For over to år siden fikk vi beskjeden:
Fallots titrade, ikke neseben, mulig trisomi 13 eller 18...
Og vi kunne få all den hjelpen vi ville, Riksen stod klare når som helst.
Ingen pushet.
Diagnosen var likevel klar.
Hun ville dø, enten i magen eller rett etter fødsel.
Mammaen i Aftenposten valgte å beholde.
Vi valgte, ikke å fjerne, men å føde tidligere.
For oss ville det ellers ha vært å utsette det vonde.
Vi trengte ingen prest eller grav.
Det betyr likevel ikke at vi har glemt.
En fantastisk jordmor gjorde fødselen til en fin opplevelse.
Og vi fikk en engel i himmelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar