Den kjærligheten som aldri blir borte er kjærligheten til sine barn, leste jeg i dag.Så da sitter jeg her med klump i magen og venter på at bilen skal bli ferdig på verksted.
For i dag tidlig hadde Storm-Fredrik og jeg hver vår tidsplan.
Min tydeligvis noe kortere enn hans, for han har slett ikke klar for å kle på seg, der han satt i sofaen med både tv og Ipad og all verdens tid.
"Vil ikke i barnehagen" funker dårlig når mor er klar til å gå for å rekke både bensinslangebytte og jobb.
Så da ble jeg streng og irrasjonell.
Storm-Fredrik ble lei seg.
Heldigvis, noen minutter senere var alt i orden, etter suss og klem og forklaring om at du skal få sykle i ettermiddag, men da må vi kle på oss nå.
Likevel slipper ikke klumpen, i dag har jeg vært Tårnfrid på det verste.
Unnskyld lille venn!
