Knokkelmark

I dag er Kathinka 10 år!
Jenta er ikke lenger liten, men ikke alltid stor heller...
I dag kom hun krypende opp i senga, for så i neste øyeblikk stå foran speilet og fikse hestehalen, igjen og igjen.

Frøken Kathinka har alltid vært en unge med maur i rompa. Eller knokkelmark som Steinar kalte henne en stund. Noen beinbrudd, hjernerystelse og hull i tunga har jo kommet som følge av det.

Men snuppis er og en jente med et stort hjerte. Hun tar seg av og bryr seg om, både lillebror, venner og familie. Derfor liker alle Kathinka.

Noen ganger er oppgavene for store, andre ganger vokser hun med oppgaven. Snuppis begynner å bli voksen! Det merkes, for mamma er teit i det ene øyeblikket, grei i det neste.

Det har vært 10 år med mye kos og litt mas. I dag og alle andre dager er jeg stolt mamma til verdens fineste jente!

Statsministerspire?

En gang sa Camilla at jeg kunne passet som statsminister...
Vel, nå kunne jeg ikke tenke meg å bli det, men likevel kan jeg bli ganske engasjert.
Særlig når jeg hører at man vurderer å kutte barnetillegget til uføre, fordi det kan oppfordre mødre med mange barn til å velge uførepensjon istedet for jobb. 
Er det mulig?
Jeg kjenner noen uføre jenter med barn. Deres ønskeliste ser sånn ut:
* Bli frisk
* Jobb jeg fikser
* Penger så barna mine skal ha de samme mulighetene til å være med på ting som andres barn

I tillegg skal inntektsgrensen for uføre senkes fra 1G til 15.000.
Kjempelurt! Staten oppfordrer herved til svart arbeid.

Jeg vet at staten får stadig høyere utgifter til uførepensjon.
Jeg vet også at de fleste uføre kan jobbe, ikke mye eller hele tiden, men litt. La dem få sjansen til det,
uten at kranen skrus igjen med en gang!

Kom arbeidslyst og treng deg på

Det er ikke lov å kjede seg, men jeg gjør det likevel.
Oppi hodet er det hundrevis av klare og mindre klare tanker om hva jeg skal fylle tiden med,
men jeg får ikke landet noen av dem.
Hvorfor er det sånn at dagene bare raser avgårde og så har man ikke gjort noen ting?
Hvordan får man egentlig en tanke til å lande?

Jeg trenger magefølelsen min!

14 år

I går hadde jeg den fornøyelse å tilbringe noen timer sammen med 3 14-åringer.
Og vips- så var jeg 14 igjen, jeg og.

Fotball på Fossumbanen, plingparty hos Anders, Jokke og Guns n' Roses...
Det var tider det.

Så deilig  å være der for en liten stund.
For vips- så var man 37, voksen og ansvarlig igjen.

NM i logistikk

Mandag:
Bil på service= hjemmekontor + busstur til Drammen
Steinar og Kathinka på trening på ettermiddagen

Tirsdag:
Steinar kurs
Marianne regionsmøte
Storm-Fredrik kontroll på sykehuset. Hvem blir med ham?
Marianne på kurs hele kvelden

Onsdag:
Steinar og Kathinka på trening på ettermiddagen
Marianne ut og spise
Hvem passer Storm-Fredrik?

Torsdag:
Marianne jobbreise
Steinar jakt
Storm-Fredrik til farmor

Fredag:
Steinar til Island
Kathinka trene
Marianne hente Nadia
Storm-Fredrik hjem fra farmor

Lørdag:
Kathinka fotballcup
Marianne bursdag til Hanne= bake kake, kjøpe gave ++
Hente Eirill og Per= barnevakt

Søndag:
Kjøre Eirill, Per og Nadia hjem
Steinar hjem fra Island

Felles middag blir det dårlig med, likeså lange turer med bikkjene.
Er ikke så glad i sånne uker, kjenner jeg, men det er jo så masse sosialt og hyggelig som skjer. Kan jo ikke ofre jobben heller...

Noen som kjenner seg igjen?

God uke!
Hilsen Tårnfrid