Lakenskrekk

Lakenskrekk. 

Egentlig ikke så ille det, med hytteferie og ikke tidspress.  

Steinar og ungene borte, bare Ero her til å passe på meg. 

Så da passet det jo fint å lese de fleste innleggene på bloggen. 

Trillet noen tårer for at jeg har vært syk, og fortsatt ikke helt skjønner det. 

Leste innlegg om Svelvik og kjenner at jeg fortsatt er enig med meg selv. 

Men så var det dette med plikt da. 

Som bare venninner har følt og ikke jeg. Eller? 

Jeg har ristet på hodet av flinke piker.  

Enda jeg burde ha ristet på hodet av meg selv. Fikk meg et par tankevekkere der. 

Jeg liker ikke at andre har rett. 

Men enda verre at jeg hadde rett, og ikke forsto det.