Tror ikke jeg har noen følgere igjen, men om noen skulle svinge innom kan de få med seg et fint dikt på veien:
Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
Må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!
1 kommentar:
Du skulle bare visst hvor mange som bryr seg - og følger deg. Du som er forbildet på kjærlighet og glede - alltid. Det er mye trygghet i et dikt - det sier så mye som vi " mennesker" ikke alltid får sagt. Du skal vite at du er elsket - og ikke minst er det godt å se at stjernene i øynene skinner igjen. For alltid - elsker deg.
Legg inn en kommentar