Jeg tenker nok du skjønner det sjølv

Som de fleste andre har jeg fulgt saken om Christoffer i media.
En god stund har jeg tenkt på å lese boken.
Hele på en gang, tror jeg.
For hver gang jeg er inne i en bokhandel for å smuglese en side, begynner jeg å grine.
Hvor mye Kleenex trenger jeg?

Pride

Nå er vi ferdige med Pride-kurs.
Mange tanker tenkt.
Mange tårer felt.
Mange latterkuler trillet.

Nå venter vi, på telefonen som kanskje kommer.
Kan dere ta i mot et fosterbarn?

Hvem kan om ikke vi?

Forrige ukes statistikk: 43 barn på liste, 5 ledige fosterhjem, i Buskerud.

Gode venner har man for alltid

Til mine kjære venninner!

Jeg vet jeg ikke er så flink
til å ringe
eller finne på ting
eller huske på

Men jeg tenker alltid på dere
og bryr meg om
og bekymrer meg
og gleder meg

Jeg er så glad i dere alle sammen!

Hverdag

Ser at VG har satt søkelyset på feilbehandling på sykehus og saksbehandling fra Pasientskadenemda.
Og så kjenner jeg at jeg er SÅ ferdig.
For nå er hverdagen tilbake for fullt.
Jeg fikk spilt golf i går.
Nye røde Converse er på vei fra USA.
Og i dag er det sol!

I was made for loving you

For 3 år siden hadde vi en fantastisk dag på Øvrevoll.
Sol og bjørka hadde sprunget.
God stemning og glade mennesker.
En dag akkurat som vi ville ha den.

Ikke alle dager har vært som den, men de fleste dagene har vært supre likevel.
Jeg liker nemlig best hverdager.
Felles midddag.
Unger og bikkjer.
Håndball.
Fotball på tv.
Lange samtaler om små og store tema.
Engasjement.

Og jeg elsker deg!
Du lager sashimi bare til meg.
Du får meg til å le.
Du er optimist når jeg er nede.
Du er realist når jeg er overoptimistisk.
Du lar meg ligge i armkroken i sofaen, hver kveld.
Du synger søte meldinger til meg på svareren.

Alle dager vil jeg være med deg.

Så på en dags forskudd:
Gratulerer med dagen, kjæresten min!
Tirsdag i Roma skulle tusen ganger heller vært byttet ut med deg.

Sladrehank

Noen ganger er det lov å sladre.
Noen har plikt til å sladre. Eller bry seg, som det egentlig heter.
En politimann har plikt til å stoppe en kompis som kjører i fylla.
En barnehageansatt har plikt til å varsle barnevernet om det ser ut som noen av barna opplever omsorgssvikt.

Hurra for dere som bryr dere!

Fornuft eller følelser?

Innimellom (eller ganske ofte egentlig) har jeg lyst på ny kjole, eller nye sko, eller som nå, ny mobiltelefon.
Som jeg selvfølgelig ikke trenger, min funker fint.
Men jeg trenger høyttrykkspyler...
Egentlig trenger jeg noen nye bukser og.
Men det er jo så kjedelig å kjøpe det man egentlig trenger.
Det er derfor man går ut fra IKEA med to store papirposer med ting man ikke visste man trengte.
Og det man skulle ha, det var utsolgt.
Derfor har jeg mange fine kjoler, men nesten ingen bukser.
Sukk, for et verdensproblem...

A-magasinet

I dag leste jeg Christine Kohts innlegg om håndballforeldre og kjente at jeg ble glad i hjertet.
Hun har en super kollega, Frode, en av dem som står på for unger som vil spille håndball.
Hurra for ham!
Og selv om vi nå har krøpet ut av hallen, er det ikke pause av den grunn.
Snart er det klart for beachhåndball!

Sint

Tenk at det skal være så vanskelig å finne 4 voksne som vil være med barna sine på håndballcup.
Kjenner jeg blir ordentlig sint.
Og så mange tynne unnskyldninger...
Egentlig burde jeg vært hjemme den helgen, bare for å spionere på dem som ikke kunne stille.
Dugnadsånd? Ja, særlig.

Men min kloke pappa sier alltid at det å være sint er sløsing med energi.

Det finnes de som alltid stiller opp.
Hva hadde barna våre gjort uten dem?

Så jeg bruker heller energien min på dere og sier:
Tusen hjertelig takk!

Converse-time

Jeg digger Converse.
De kommer fram med en gang det er et par bare flekker mellom snøfonnene.
Og i år skal jeg bruke dem flittig.

Jeg merker på kroppen at det er et år siden noen spolte forbi våren.
Alt for mange dager i ørska, under dyna og bak vinduet.

I år skal jeg nyte hver solstråle, hver knopp, hvert isflak som forsvinner ut strømmen.

Jeg skal se bjørka springe, nyte utsikten fra skrivestuen og være takknemmelig for at livet er tilbake.

Converse er hverdagslykke.

Vektens forbannelse

Unger skal ikke veies, og overvektige blir ikke tynnere av å gå på vekten.
Unger skal aktiviseres.
Og så skal de få lov til å være ute. Jeg vet nemlig om jenter på min alder som er redd for at barna deres klatrer for høyt, faller for langt, ødelegger klærne osv.

Da jeg var liten syklet vi i crossløypa, hoppet strikk, spilte hali, akte i bakken ned til barketomta, gikk på skøyter, sparket til skolen... Og sånn er snuppis og, heldigvis. Men hun er ikke alltid sånn uten en liten dytt i rompa.

Men vi har overvektige barn i nærmiljøet. Noen har foreldre som også er overvektige. Noen gjør barna en bjørnetjeneste ved å kjøre dem uansett hvor de skal. Noen aksepterer sjokolade og Cola som oppvarming før kamp. Sukk.

Så planen min?
Gym/aktivitet hver dag på skolen, la ungene gå til skolen og trening, send dem på Skallandjordet med akebrett, la dem klatre i epletreet, la dem danse til musikkvideoer. Det er uendelig med muligheter.
Og det beste av alt; vi har godt av å være med, vi og!

Bare sprøyt(e)

Jeg leste i Aftenposten i dag om en gutt som måtte slutte på Befalskolen fordi han ikke ville la seg vaksinere.
MMR, difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hepatitt A og B var coctailen han skulle få.
Sannsynligheten for å dø av en av disse sykdommene er omtrent lik 0, og mindre enn sannsynligheten for å dø i forsvarets tjeneste.
Så mye for vaksinasjonsfrivillighet...

Havarikommisjonen

Politikerne foreslår en havarikommisjon for helseskader.
"CSI" skal komme og sjekke hva som går galt og hvorfor.
Ca 50.000 opplever feilbehandling hvert år.
Dette medfører 350.000 ekstra døgn på sykehus.
Jeg stod for 20 av dem.

Og vi prøvde, flere ganger, å melde i fra til Helsetilsynet.
Dvs vi prøvde å få sykehuset til å melde i fra.

Jeg har tro på ideen om at pårørende og pasienter skal få kunne melde fra til Helsetilsynet selv.
Men at sykehusene vil ha både Helsetilsynet og "CSI" på nakken- jeg tror ikke det...

Det er lov å gjøre feil.
Men det er ikke lov å ikke innrømme dem.

Om Helsetilsynet vet om uhellet som skjedde under operasjonen eller manglende overvåking etterpå?
Aner ikke.

Sugar in the morning

Sukker er gift for kroppen min.
Jeg kjenner symptomene så godt, de herjer rundt i kroppen min når jeg har fått for stor dose.
Og selvfølgelig fikk jeg for stor dose i helgen.
Mr.Bassett stod og ventet på meg på tax-free'en.
Så da spiste jeg like godt en halv kilo med sukker.

Sukk.
Nå er det tid for detox.
Og aldri mer så mye sukker igjen.

Matpakke

Snuppis lager sin egen matpakke. Men hun spiser den ikke. Den frister ikke.
Tid og kreativitet er det dårlig med om morgenen.
Så da laget vi denne, en liten liste over ideer til pålegg på brødskivene.
Og så prøvesmakte vi litt.
Kanskje blir maten spist i morgen?

·              Gulost, skinke og tomat

·        Egg og kaviar

·        Hamburgerdressing, salat, skinke og tomat

·        Kylling i karri salat

·        Sylteagurk eller vanlig agurk med leverpostei

·        Gulost, paprika, agurk og pepper

·        Brunost

·        Falukorv med ketchup

·        Roastbiff med sprøstekt løk

·        Fiskekaker og gressløk

·        Egg, hvitløksmajones eller vanlig majones med grillkrydder   

·        Kremost med eple

·        Banan

·        Prim

·        Kremost med agurk

·        Smør, tomat, agurk og pepper

·        Ananas og skinke

·        Spekeskinke og melon

10 eller 18 uker?

Endringer i Bioteknologiloven kan gjøre det mulig å få en tidlig ultralyd i uke 10 for å avdekke mulige misdannelser hos fosteret.
Men politikerne er i mot; det kan jo føre til flere aborter.

Faen heller, det er ikke noe lett valg å velge bort et barn i uke 18.
Et barn du har kjent leve, og som du har kjent dø.

Jeg skulle ønske vi hadde visst alt i uke 10, før frø ble spark. Før kvalme ble forventning.

Et barn for lite.
Men en engel til.

Festen er ikke over, det er kake igjen

Jeg er veldig glad i selskaper.
Vel, egentlig er jeg veldig glad i å pynte meg og spise kake.
Så jeg prøver stadig å finne grunner til å feire noe.
Men snart er det slutt på festlighetene. For det er jo bare jeg som spiser kake.

Sånn var statusen forrige gang jeg feiret bursdag hjemme:
Venninne nr 1 er allergisk mot egg og nøtter
Venninne nr 2 tåler ikke gluten
Venninne nr 3 tåler ikke nøtter og epler
Venninne nr 4 var på slanker'n og spiste en eller annen bar hun hadde med seg.
Venninne nr 5 spiste kake, heldigvis!

Og så var det masse rester igjen, til meg.

Steinar- en mann med integritet

Integritet handler om hvor prinsippfast du er og om du handler etter egen overbevisning.
Steinar står for det han mener, og jeg er så stolt av han for det.

Kjæresten min, dette diktet er til deg:

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn—med sannhet som ditt svar
og møte hat—du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke—uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål,
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
—et enkelt kast på livets spillebord—
tape alt—og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: “Gi aldri opp”.

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder,—da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og—enda mer—du er en mann, min sønn.

Skrevet av Rudyard Kipling, oversatt av André Bjerke

Hoppe i fallskjerm

De beste avgjørelsene jeg har tatt, har blitt gjort på ren magefølelse.
Hoppe av jus'en, begynne på NVH, kjøpe leilighet sammen med Steinar...
I går kjøpte vi ny bil.
Og på mandag er jeg uten jobb.

Magefølelsen sier at det ordner seg. Og jeg synes jeg fortjener det.
Kryss fingrene for meg, eller enda bedre;
Tips meg om drømmejobben.

Religion eller tradisjon?

Min første jul uten medlemskap i statskirken. De to fineste prestene jeg vet om(Einar Gelius og Bjørn Thorbjørnsen) vil eller kan ikke lenger være prester. Og selv Bjørn Eidsvåg har blitt en tviler.
For meg har juleevangeliet vært en del av julemiddagen og besøk i kirken en selvfølge på julaften.
Men jeg kan ikke lenger si at jeg tror på alt det kirken står for.

For hva handler min jul egentlig om?
Familie, venner, gaver, lys, god mat...
Julen er en tid for ettertanke. En tid for å være glad og takknemmelig, en tid for å tenke på de som ikke lenger er her, en tid for å tenke på de som ikke har det så bra.

Og jul er tradisjon.
Litt rart å skulle endre på det som har vært min jul. Men min nye jul blir minst like fin.
For jeg kjenner igjen min egen forventning i ungenes forventning, i deres glede. For de gleder seg like mye over å gi som å få. Og det er det jul dreier seg om, at hjertet blir litt større enn vanlig.
 
Storm-Fredrik tror at julen er til på grunn av julenissen, og at han må være snill og ikke rampete.
Kathinka tror på Gud, men synes kirken er kjedelig.
Steinar tror ikke på noen ting og synes julen er litt pes, men jeg ser at han koser seg.
Og jeg, jeg er skikkelig julesentimental. Vel egentlig er jeg alltid sentimental. Men enda mer nå enn ellers. Så da gråter jeg en skvett av alt fra tegnefilm til at det snør.
Og så tror jeg på en jul med mange tanker i hjertet.