Min første jul uten medlemskap i statskirken. De to fineste prestene jeg vet om(Einar Gelius og Bjørn Thorbjørnsen) vil eller kan ikke lenger være prester. Og selv Bjørn Eidsvåg har blitt en tviler.
For meg har juleevangeliet vært en del av julemiddagen og besøk i kirken en selvfølge på julaften.
Men jeg kan ikke lenger si at jeg tror på alt det kirken står for.
For hva handler min jul egentlig om?
Familie, venner, gaver, lys, god mat...
Julen er en tid for ettertanke. En tid for å være glad og takknemmelig, en tid for å tenke på de som ikke lenger er her, en tid for å tenke på de som ikke har det så bra.
Og jul er tradisjon.
Litt rart å skulle endre på det som har vært min jul. Men min nye jul blir minst like fin.
For jeg kjenner igjen min egen forventning i ungenes forventning, i deres glede. For de gleder seg like mye over å gi som å få. Og det er det jul dreier seg om, at hjertet blir litt større enn vanlig.
Storm-Fredrik tror at julen er til på grunn av julenissen, og at han må være snill og ikke rampete.
Kathinka tror på Gud, men synes kirken er kjedelig.
Steinar tror ikke på noen ting og synes julen er litt pes, men jeg ser at han koser seg.
Og jeg, jeg er skikkelig julesentimental. Vel egentlig er jeg alltid sentimental. Men enda mer nå enn ellers. Så da gråter jeg en skvett av alt fra tegnefilm til at det snør.
Og så tror jeg på en jul med mange tanker i hjertet.
2 kommentarer:
Vær tro mot deg selv - det er det som betyr noe - og at du har et stort, godt hjerte.
Koselig å lese. Som hos oss har ikke julen noe med Jesu'fødsel å gjøre. Det skal være nissen, kos, god mat, gaver, familie og venner. Og ikke minst forventninger og gleder!
Vi har hatt mange diskusjoner her i huset omkring jul og tradisjoner, noe jeg tok opp i et innlegg på bloggen min tidligere denne måneden;
http://villmarkshjerte.blogspot.com/2011/01/julefeiring.html
Man kan da være norsk og feire jul uten å være kristen eller en del av statskirken!
Håper du får en flott dag!
Legg inn en kommentar