Egobæsj

Vi har mange rare ord i familien, et annet er Skedsmobiff. Det kan jeg skrive om senere. For jeg har nemlig blitt kalt egobæsj... Vel, egentlig ble jeg kalt selvopptatt, men for meg er det det samme.
Er jeg selvopptatt? Det kommer an på definisjonen.

En sykelig selvopptatt har et stort behov for beundring og bekreftelse, og vil gjerne være midtpunkt i de fleste forsamlinger. De føler seg mistilpass og uvel når de får for lite oppmerksomhet, og da kan det være like greit å forsvinne derfra og oppsøke en ny gruppe mennesker. De fisker ofte etter komplimenter, understreker hvor viktige de selv er, og blir ofte misunnelige hvis andre lykkes. (fra Lommelegen)
Nei, jeg er ikke der.

Men egobæsj?
Jeg har valgt å ha det bra med Steinar og ungene, med jobben og med fritidsaktivitetene. Da blir det kanskje litt liten tid til venner og resten av familien. Men jeg er jo ikke noe mindre glad i dem for det. Og selv om jeg ikke sier det så ofte, så håper jeg at alle vet det.
Jeg er ikke en person som liker alle disse "burde ha gjort"-tingene. Kanskje er det på grensen til uhøflig. Uansett er det mye hyggeligere å ringe en venn fordi du har lyst enn fordi du føler at du må.
Jeg har vært hobbypsykolog og sett og hørt andre i tunge tider, og andre har gjort det samme for meg. Men noen ganger har man nok med seg selv. Prioritering kalles det.
Jeg har prioritert å bli frisk. Så egobæsj er jeg.