mandag 10. mai 2010
Engler og andre i hvitt
De første dagene var jeg prisgitt dem, enten jeg hylte etter smertestillende eller isvann. Etterhvert ba jeg om unnskyldning for at jeg maste sånn. "Du maser ikke, du ber om hjelp" var svaret jeg fikk. Jeg har skjønt det nå; sykepleieryrket er det viktigste av alle yrker. Til alle dere som har båret, dyttet og dratt meg oppover; tusen takk! Nå er det andre som trenger hjelpen deres.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Det er som fanfare i ørene våre og høre at det går riktig vei - og selv om du gjerne vil hjem til dine kjære nå, så takk legene for at de holder deg der til byllen er borte!
Det å se øynene dine stråle igjen er som manna fra himmelen.
Takk gode Gud, sier jeg.
Legg inn en kommentar