20 dager! 19 dager og 20 timer for lenge...
Men om jeg slipper ut på flaks eller dyktighet, det vet jeg ikke.
I går skulle jeg bytte dren, men legen bommet, og bestemte derfor at det kanskje gikk greit uten dren, men med antibiotika.
I dag har legene bestemt at jeg ikke trenger antibiotika heller...
Ring oss hvis du blir verre, var beskjeden.
Inni meg er jeg både redd og glad, men aller mest utålmodig.
Jeg skal hjem til armkroken til kjæresten min!
Jeg skal hjem til Kathinka som stadig er forelsket i nye gutter og som bobler over av glede.
Jeg skal hjem til Storm-Fredrik som skal få si "mamma hjemme" i stedet for "mamma sykehus".
Jeg skal hjem til Steinars mat. Jippi!
Jeg skal hjem til diskusjoner og lange samtaler ved frokost- og middagsbord.
Jeg skal hjem til utsikten.
Jeg skal hjem til dyrene.
Jeg skal hjem til hvitveis og nyutsprunget bjørk.
Jeg skal hjem til bleieskift og klesvask(sånn etter hvert...)
Jeg skal hjem til hverdagen!
I dag er min 17.mai! Jeg har hørt korpsmusikk allerede. Hurra!
1 kommentar:
Jeg er så glad på dine vegne Marianne. Jeg krysser fingre for at alt nå går deres vei, og at du greier å ta det med ro hjemme så du blir helt frisk. Jan og jeg sender masse gode tanker om rask bedring, og at vi ser dere alle snart. Klem fra Liv og Jan
Legg inn en kommentar