Katastrofen

Jeg fikk en oppfordring til å skrive litt om hva som faktisk har skjedd, så her kommer det rett fra levra.

Steinar og jeg skulle ha en liten jente, med termin nå i juli. På ultralyd viste det seg at ikke alt var som det skulle; hjertefeil, feil på lillehjernen og mulig kromosomfeil. 19 uker ut i svangerskapet ble hun født, et vakkert bittelite barn som ikke ville klart seg i verden. Fantastisk oppfølging fikk vi på sykehuset og, så alt bra til nå. Det var bare en ting som ikke gikk som det skulle, morkaken ville ikke ut, så jeg ble sendt til utskraping.

6 uker senere er vi tilbake på sykehuset for etterkontroll og obduksjonssvar. Nå skulle vi finne ut om vi kanskje skulle tørre å prøve igjen. Prøvesvarene var ikke ferdige, men etterkontrollen viste at de ikke hadde fått ut alt på utskrapningen. Vi tar ny utskrapning i dag, sa legen. Jeg pakket en bok i bagen, reiste hjemmefra og regnet med å være hjemme noen timer senere. Jeg har ikke kommet hjem ennå...

På utskrapningen klarer nemlig legen å suge hull på livmorvegg og veggen til tynntarmen. Hun oppdager det ikke, men registrerer at jeg har økte bakterieverdier på blodprøvene og så vondt som jeg aldri har hatt i mitt liv tidligere. To dager med helvete senere tar endelig en ny lege affære; 1,5 liter tarmvæske har lekket ut i buken. Inn på operasjon med en gang, der og da føles det ut som jeg er med i en episode av Akutten.

Så nå ligger jeg her, med blodforgiftning og infeksjon i hele kroppen, væske i lungene, en byll som gjør at jeg ikke kan puste ordentlig og en periode var vi redd for blodpropp i lungene og.
Nå er jeg på bedringens vei, men det kommer til å ta måneder før jeg er 100% meg selv igjen. Vel, det blir jeg vel aldri, for at et så enkelt inngrep som mange jenter får gjort en eller flere ganger i livet skal ødelegge så mye... Vi tør ikke prøve igjen... Og arret på sjelen blir der bestandig.

Livet blir sjelden som man planlegger, men en ting er sikkert;
Frosk, Snuppis og Steinar har all plassen i hjertet mitt!

LYKKE

Åtte øyne i hverandre.
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke:
Vesla, Påsan, far og mor.
Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått.
Herregud - om hele vide verden
hadde det så godt.

Fra «Den underlige våren» (1941) av Einar Skjæråsen.